Bare som en oppklaring: Undertegnede har aldri utgitt seg for¨å være kunstkritiker. Stig Eikaas, derimot, har utgitt seg for å være kunstner.

Her roter du til atter en gang. min kjære kunstvenn. Du gikk ut offentlig i rollen som kunstkritiker. Å si noe annet er jo en sterk forskyvning. Jeg har som sagt norges fremste aktører innen kunst som var medlemmer i en offisiell nedsatt kunstkomitegruppe sin skriftelige attestasjon på at jeg bedriver kunst av ypperste klasse. Altså førsteklasses eksamen i kunst. Beviset ligger i arkivet i Førde kommune.Få om noen kunstnere i Norge har et slikt dokument i ryggen. Pluss all annen dokumentasjon som jeg i debatten gang på gang har gjort rede for. Men som du nekter å forholde deg til. Lite aktverdig. Sånn er det. Ellers har du nå rota det såpass til for deg selv at du umulig kan oppklare noe som helst. Du er unyansert, forholder deg ikke til konkrete kilder, barsnlig subjektiv (svigermor osv), populistisk med klisjeer over hele fjøla, enkel formuleringsevne, sterkt fordomsfull i dine betraktninger, med såkalt harry form for humor. Men klart en hyggelig bestefar med godlynt karslig omgangsform i ditt nærmiljø kan jeg forestille meg. Bra at du holder tråden her varm, fortsett med det. Vi har mye intern humor når du slår på tråden.

Gjest Baardsen var ein skakk stein, mor nille!
“Jeg har som sagt norges fremste aktører innen kunst som var medlemmer i en offisiell nedsatt kunstkomitegruppe sin skriftelige attestasjon på at jeg bedriver kunst av ypperste klasse. Altså førsteklasses eksamen i kunst. Beviset ligger i arkivet i Førde kommune.Få om noen kunstnere i Norge har et slikt dokument i ryggen.”
Mot slike objektive bevis på kunsnerisk eksellens må man berre bøye seg i støvet. Berre synd at dei aller fleste av dei som betalar for Eikaas-steinane ikkje set pris på dei. Vi får satse på at dei blir ståande i nokre tusen år, slik at evolusjonen lar fjordingane få utbytte av det formødrene og -fedrene betalte for. Men vent….. då har kanskje steinane blitt bytta ut med noko anna som har den utakknemlige oppgava å prøve å dra det store publikums evolusjon framover!

Om det man ikke kan tale tier man, Witgenstein. Kilder som kan dokumenteres har det ved seg at de er etterprøvbare. Kilder fra det normative folkedyp som “de aller fleste” er tendensiøst vås av subjektiv karakter med null signifikant verifiseringsverdi. At arkiverte skriftlige kilder kan provosere fram en slik hyperpubertal tekst alla skriblerier på dovegger avdekker samtidens kulturelle nivå. Teorien bak evolusjonslæren bør også studeres nærmere. Ellers er kildebasert argumentasjonsteknikk fraværene i de fleste debattene innen sosiale medier.

Om kunstens funksjon/mål var å skulle gje noko emosjonelt og/eller intellektuelt til offisielt oppretta kunstkomitegrupper hadde det dokumentet du sikta til vore interressant. Om gruppa du skriv om bestod av et stort, representativt utvalg av befolkninga (kundane) unnskyldar eg siste innlegg med nasa i grusen.
På den andre sida, kommunane bør ikkje berre kjøpe inn kunst som gjer noko for folk flest. Kor mange av verka bør være for dei få? (“elitistisk/utfordrande”)? Ein viss prosent, sjølvsagt. Håpar berre innkjøps-kommunane rundtom oftast har ein plan/oversikt over dette.
P.s: dovegg-skribleri skal man ha respekt for. Odd Børretzen las sin første blues på ein dovegg. siterer frå låta: “arbeid
slite
tjene lite
og femogtjue øre for å drite”
Vel så bra som mykje stats/kommuneinnkjøpt kunst. Ein del av den er jo regelrett defekt.

Forøvrig “kan eg kunst”. I og med at eg er ein konsument av både lett og vanskelig tilgjengelig kunst, og er meir eller mindre bevisst på om og korleis han påverkar meg. Av og til vert eg ivrig av eit verk, og klarar ikkje å la være å anbefale det til folk eg gjettar kan få noko ut av det. Her kjem ei anbefaling til deg, Eikaas: boka “Public enemies” (kjenner ikkje den franske tittelen) av Bernard-Henry Levy og Michell Houellebecq. Lettlest, djuptgravande og meir eller mindre ubehageleg. Tittelen skriv eg ikkje som ei fordekt beskriving av deg spesielt.