Viser arkivet for oktober, 2009

Fra Amnesty's nettside;

25.10.2009
Israel/De okkuperte palestinske områdene:
Palestinerne systematisk hindret tilgang til drikkevann

Mens de illegale israelske bosettingene på den palestinske vestbredden er godt forsynt med svømmebassenger, blomsterhager og veksthus, lider store deler av den lokale palestinske befolkningen under akutt vannmangel. Dette dokumenterer en ny rapport fra Amnesty International.

Israelske myndigheter trakasserer palestinere systematisk ved å kutte dem av fra vannforsyninger og ødelegge sisterner og vannledninger. På Gaza er mer enn 90% av drikkevannet helsefarlig.
I mars 2008 kom israelske soldater til landbruket til den palestinske bonden Fa’iq Ahmad Sbeih i Jordandalen. Soldatene ødela en 1500m lang gummislange som hentet vann fra fjellet ved siden av. Som forklaring fastslo soldatene at han ikke hadde fått tillatelse til å tappe vann fra kilden. Tidligere hadde den israelske hæren hindret bøndene i dette området å bygge sisterner. Fa’iq Sbeih og andre bønder hadde søkt om tillatelse til å samle opp regnvann eller hente vann fra kilden, men dette ble konsekvent avslått.

Som resultat av ødeleggelsen av vannforsyningen mistet Fa’iq Sbeih og familien hans størsteparten av kornavlingen som de er avhengige av.

Den israelske bosettingen i nærheten av Fa’iq Sbeihs gård har ikke de samme problemene. Der brukes det vann i overflod, blant annet for å produsere planten amaryllis for det europeiske julemarkedet.

Palestinarane nektast til og med å samle regnvatn, media velgjer å tie.

Palestinarane nektast vatn. Behandlast verre enn krøter. Les meir om saka på Amnesti Internasjonal si heimeside her

Nytt lokalhistorisk nettsted for hele Norge!

Nå har det kommet et nytt lokalhistorisk nettsted som har som mål og samle lokalhistorisk materiale fra alle landets kommuner.

Nettstedet heter www.historier.no. Det er frem til nå samlet og lagt ut godt over 6000 historier fra hele landet.

Det er nå lagt inn litt over 130 historier fra Sogn og Fjordane. Gå inn og se om du finner noen historier fra din kommune…og vi trenger DIN hjelp for å få flere historier fra dette fylket!

I starten er “den skrevne historie” blitt prioritert, men vi vil etter hvert også satse tungt på bilder, lydklipp og filmklipp.

Lokalhistorisk materiell i form av historier, bilder, lydklipp eller filmklipp mottas med takk.

Mvh.
Knut Egil Kvarving

Nei til kolonivelde

SOGN OG FJORDANE ER 69 PROSENT EIGNA FOR ULV, sa Kurt Oddekalv til avisa Firda 1. oktober. Han hadde kasta seg rundt med kalkulator og eit kart. Lite vegar og få folk gjer Sogn og Fjordane til det fylket i landet som passar best til å ha ulv, meinte Miljøvernforbundet.

(…)

Det er på tide å kreve råderett over eigne naturressursar. Vi kan ikkje stillteiande akseptere at fylket går i ulvane, blir verna i ihjel av nasjonale interesser når det passar dei nasjonale interessene, eller på andre sida bli rasert og øydelagt når dei same nasjonale interessene finn det for godt. Ein kan heller ikkje sitte som dumme apekattar på gjerdet når vindmølletoget går forbi. Det er no det gjeld å kome med.

Les heile kronikken min i dagens Bergens Tidende

Det er fullt mulig å ha berekraftig naturutnytting. Men då treng ein vi lokal råderett.

Svine-pesten.

Influensaen har skremt heile bygda.
Ifra barn og til dei alderstrygda.
Men jeg tror ikke på,
at vi alle skal den få.
Så jeg går her !, ganske trygg da.

Frank Aarebrok sier til Firda Absurd å stenge dørene.

Frank Aarebrok sier i dagens Firda at det Absurd å stenge dørene .

Sitat Ein folkeaksjon som ikkje vil ha innsyn, kjem i eit underlig lys. Sitat slutt.

Det er aksjonleder Bente Øien Hauge som får gjennomgå. Når sykehusaksjonistene møtte stortingsbenken, og forlangte stengte dører.

Unn deg ein tur på toppane i nærområdet ditt!

Det er topp tilhøve på toppane i Førdeområdet og truleg mange fleire enn dei.
Snøen er så godt som borte, ikkje is og snø i stien, ganske turt og gode temperaturar og sol (enn så lenge).

Skund deg ut før regnet set inn og mørket kjem for alvor og ta deg ein feriedag eller avspassering. Du får gode opplevingar i tillegg og herleg med frisk luft.
Her frå Halbrendsnipa i dag.

  • Lerk, hassel, selje, morell, furu, blodbøk, morell, bjørk, kastanje, bjørk, lønn, blodbøk, gran. — Kvart tre har sin egen høst-farge.
  • Sopp. — Nært.

Sats på auka busetnad- slutt å øyde natur!

Inspirert av FNF-samlinga (Forum for Natur og Friluftsliv),som var i Førde i helga, der m.a. Ingvild Austad frå Høgskulen i S. og Fj. snakka om “Kulturlandskapet er verd å ta vare på”, Merete Støfring frå Bondelaget heldt fram “Felles interesser næring og naturvern” og Stortingsrepsentant Erling Sande hadde innlegg; “Om det er greitt å byggje ut natur som ikkje er freda”, vil eg setje ord på mi oppleving av stoda i fylket vårt nett nå.

Desse markerte innleiarane hadde til felles å peike på verdiane som er her i fylke av kulturlandskap, bondenæring med eng og dyr og vatn som renn i elv og foss. Austad held fram at me har ein svært gamal arv å ta vare på, der mykje slit med hender og kropp var viktige reiskap, for å halde kulturlandskapet og jorda i hevd. Og dette arbeidet held fram, som også Støfring dokumenterte godt i sitt innlegg. Kulturlandskapet er til glede for alle som bur og ferdast i dette fylket.Og som meldt i media sist veke merkast dette utover fylke og landet sine grenser. Magasinet National Geographic sender norske fjordar til topps i si kåring av verda sitt mest ettertrakta reisemål.I kåringa som blei offentleggjort sist veke, vert norske fjordar skildra som eit utruleg landskap med velbevart dyreliv og ein natur som er tatt vare på.

Dette er ei storarta pris å få frå National Geographic og det var ikkje berre fjordane som tidlegare er sett pris på, men også vårt unike velhaldne kulturlandskapet dei kåra som verdast mest ettertrakta feriemål. Og korleis skal me tè oss, for å halde denne på denne statusen, som er til glede for oss som bur her i kvardagen og dei tilreisande?

Stortingsrep. SP, Erling Sande, ville ha skånsame inngrep i naturen, når han skulle byggje ut sin fornybare energi innan vass- og vindkraft her i fylke.
Og mitt spørsmål vert då: Korleis kan 420 kV-lina (gigantline gjennom to fylke), rutilutvinning i Engebøfjellet og 95-97% av massen dumpast i Førdefjorden (Nasjonal laksefjord)og arealkrevande vindturbinar på Luteland, Solund,Guleslettene m.fl som er nærare 200 meter høge + vegar og kraftliner, verte skånsame inngrep i vårt vakre, sårbare og velhaldne kyst- og kulturlandskap. Og dette er inngrep som gir minimalt med arbeidsplassar.

Bør me ikkje heller satse stort på å få fleire personar, som meg (innflyttar på 30.ande året og heilt frivillig), hit til fylket, som kan busetje seg og halde liv og skjøtte det vakre landskapet her. Skape mange gode og skånsame arbeidsplassar og tenkje stort og nytt og satse på alle dei gode kreftene som alt bur og driv her i eit mangfald av næring, skapartrong i kultur- og naturfylket Sogn og Fjordane. Og ordførarane og leiing helse nye folk (ikkje berre mase om ungdomen vår) velkomen hit og gjere bygd og by “bebygt i staden for utbygt”!

Sogn og Fjordane er i ferd med å bli ein koloni underlagt sentralmakta.

Monsterlinja korumperer

I desse dagar går debatten om monsterlinja, eller meir presist: krafleidningen 420 kV Ørskog-Fardal, som skal byggast gjennom delar av Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Statnett planlegg eit rundt 300 kilometer langt luftspenn med master som er opp mot 45 meter høge, og 10.juni ga NVE konsesjon til å drifte linja som hensynslaust skal ture fram gjennom lokalsamfunn og natur.
Under linja skal det ryddast eit rundt 40 meter breitt belte. Fleire stader skal kraftleidningane krysse verna områder, blant anna Geirangerfjorden. Naturvernforbundet har karakterisert dette som det største naturinngrepet på Vestlandet gjennom tidene.

Feige lokalpolitikar

Det er nesten ingen i Sogn og Fjordane som ønskjer seg dette luftspennet. Bergens Tidende skriv at tre av fire innbyggjarar meiner lina må leggjast i sjø- og jordkabel, men dei folkevalgte som skal representere våre stemmer, bryr seg ikkje. Dei går for luftlinje.
Berre Bjørn Lødemel (H), blodfersk på Sogn og Fjordane-benken, vågar å sei nei til luftlinja i tråd med folkets meiningar. Han forslår sjøkabel ved kysten. Resten av fylkesbenken sit som nikkande sauer: Kva meiner du bør skje med den planlagde 420 kV-kraftlinja tvers gjennom fylket? spurde NRK Sogn og Fjordane dei ulike partias toppkandidatar før stortingsvalget. Svara viser tydelig at dei ikkje lyttar til folket:
«Av omsyn til mange arbeidsplassar i fylket, og for å kunne produsere meir klimavenleg energi må linja realiserast. Men det må gjerast på ein mest mogleg skånsom måte i forhold til folk og natur,» svarte Aps ferske stortingsrepresentant, Tor Bremer, og Ingrid Heggø (Ap) fulgte på: «Linja treng vi, men NVE må justere linjetraseen etter lokale uttalar og unngå sentrumsnære område.»
Liv Signe Navarsete (Sp) har vore lenge i Oslo, og sier ho «vil lytte til fylkespolitiske prosessar og kjem til å følgje opp fleirtalet som vil har linje i dagen. Dette for å løyse ut eit stort tal småkraftverk som elles ikkje får sendt straum inn på nettet.»
Ingen av dei seier nei, sjølv om ein fryktar at linja vil føre både kraft og arbeidsplassar ut av fylket.

Bygd står mot bygd

Erling Sande (Sp) svarar, som resten, uklart og diffust, og innbyr til lokalt splitt og hersk: «Ein bør finne ein trasè for den som tek omsyn til busetjing og viktige naturområde.» Slik overlet ein til bygdesamfunn å slost mot bygdesamfunn, heller enn å ta ansvar og lytte når folk faktisk har sagt eit klart NEI til monsterlinja.
Lat meg ta eit eksempel. I Gaular kommune er det eit traseforslag som går gjennom Hestadgrend, og eit anna som går gjennom Viksdalen. Då forslaget vart flytta til Hestadgrend, pusta folket på Viksdalen letta ut medan folket i Hestadgrend fortvila.

Mister herredøme over naturen

Kampen om vern av Gaularvassdraget er ein av dei lengste og hardaste stridane om vassdragsvern som har blitt utkjempa i Noreg, og hadde pågått sidan slutten av 1960-talet då det sju mil lange vassdraget vart verna i 1993.
Lokal krefter som ville bygge ut vart overkøyrde av nasjonale og internasjonale omsyn, men aksepterte vernet. No vil ein bygge monsterlinja gjennom dette området som var så høgt verdsett at ein ikkje ville lytte til verken kommune eller fylkeskommune i 1993. Når storsamfunnet vil ha linje, køyrer dei på uten hensyn til verneområder: kva skal ein eigentlig få lov til å avgjere sjølv om ein misser herredøme over naturen?
Ein anser kampen som tapt, linja kjem til å komme uansett. Folk blir ikkje lytta til lokalt, dei har å innfinne seg i tråd med underbrukstankegangen. Seier ein nei til luftspenn og går inn for sjøkabel uten å uttale seg om trase, blir ein overkøyrde i trasevalg. Då vel ein heller å sei ja til ein av to trasear heller enn å sei nei til luftspenn.

19.-22.oktober skal Olje og energidepartementet, samt Miljøverndepartementet på synfaring langs traseen for luftspennet. I Soria Moria 2 står det at regjeringa vil «følge opp strategien om hvordan det skal tas sterkere hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn når forsterkninger i kraftnettet planlegges».
Det er på høg tid å gå på barrikadane på vegne av distiktet ein representerer og våge å sei nei til luftlinje.

(Artikkelen har stått på trykk som signert-kommentar i Klassekampen lørdag 17.oktober 2009)

Felles Vestlandsk front

.. vi må sortera ut ein del rusk for å få Vestlandsmotoren i godt gjenge. Og for å gjera slutt på koloniveldet i samla flokk.