 Vil ha burkaforbudOm kort tid skal Stortinget ta stilling til et forslag fra FrP om å forby bruk av heldekkende plagg i det offentlige rom. Per-Willy Amundsen lanserte denne uken at FrP vil fremme et forslag om ikke å tillate heldekkende plagg, som burka og niqab i det offentlige rom. I helgen skal saken diskuteres på landsstyret, som inviteres til å trekke opp linjene for hvordan forbudet skal se ut i praksis. Stortingsgruppen har allerede vedtatt at den ønsker et forbud. Det kommer på bakgrunn av at flere land i Europa har vedtatt tilsvarende forbud, og andre land vurderer det samme. Også enkelte representanter i Arbeiderpartiet har uttalt at heldekkende plagg som burka må forbys i det offentlige rom. FrPs innvandringspolitiske talsmann Per-Willy Amundsen sier forslaget kommer på bakgrunn av integreringsmessige og sikkerhetsmessige grunner. - En person som bruker heldekkende plagg kan ikke identifiseres. I situasjoner der identifisering er påkrevd er det vanskelig å se for seg at en person som ikke viser sitt ansikt vil kunne identifiseres på en tilfredsstillende måte, sier Amundsen. Han mener at heldekkende plagg, eller plagg som gjør at personer ikke kan identifiseres er en sikkerhetsutfordring. - Det må være galt å gå maskert i offentligheten. Dersom en person eksempelvis begår et ran ikledd heldekkende plagg vil mulighetene for å identifisere vedkommende, eksempelvis gjennom overvåkingsmateriale, være svært vanskelig om ikke umulig. Dette har man fått erfare i Frankrike hvor personer med burka ranet en bank. Men handler ikke dette om å være kledd i plagg av religiøs betydning? - Burka for eksempel handler ikke om religion, men om at enkelte menn ønsker å undertrykke kvinner. Det er få muslimer som vil hevde at heldekkende slør er et religiøst påbud. Flere land har innført ulike former for forbud mot heldekkende plagg: Frankrike Danmark Belgia Italia Tyrkia 
Folkeakademiet Fjaler, snart ein saga blott – eller?Vi har mange frivillige organisasjonar i Fjaler – ca 90 og har eit rikt, aktivt og blomstrande kulturliv. Vi har også eit folkeakademi, stifta i 1993. Det har som andre lag gått i bølgjedalar – for kven vil ta på seg endå eit styreverv og bruke fritida og sjela si for andre år etter år? Dei er ikkje alltid så lette å finne! No strevar akademiet verkeleg for å halde det gåande… Vi kan stille oss nokre spørsmål: - Veit folk i Fjaler nok om folkeakademiet? At dei kan vere arrangør, tilby turneprogram og yte tilskot. At det er klåre retningsliner med både fylkes- og nasjonalt ledd med samlingar. Her er faktisk mange spennande moglegheiter! - Kan eit anna lag i Fjaler ta over akademiet? Kva for eitt? - Kan vi slå Fjaler saman med dei aktive folkeakademia i nabokommunane Askvoll og/ eller Hyllestad? - Eller skal det berre leggast ned? Ja, kor skal vegen gå? Noko av problemet har vore at ingen ville leggje si sjel i arbeidet.. Det knip hardt ved kvart årsmøte, valnemnda har vanskar med å få fatt i folk, det blir mange ringerunder. Til no har det alltid stilt opp ein person eller tre som seier: ok, eg tek det på meg for å halde det gåande, men eg vil eller kan ikkje gjere så mykje …. Frivilligsentralen har utført sekretærjobben i mange år, men er det rett at dei skal drive folkeakademiet? Styret handsama denne saka i møte 24. februar og har framlegg til årsmøtet den 24. mars om å leggje ned Folkeakademiet Fjaler etter årsmøtet. Kva tykkjer du? Vil vi sakne folkeakademiet i Fjaler? Har du synspunkt? Sjå meir om Folkeakademiet www.folkeakademiet.no - og kom gjerne på årsmøtet 24. mars kl 19.30 på Transplant! [Bilete 1108045 fins ikkje eller er sletta]Oddgeir Bruaset reiste i folkeakademiet hausten 2009. 
 Natt over Jølster 
Høyanger AP sviktar tariffavtale-kravRaudt Høyanger vil at arbeidsfolk skal behandlast og betalast godt. Partiet vil at arbeidsfolk i alle verksemder skal vere fagorganiserte og ha tariffavtale. Tariffavtalar bremsar eigarar/verksemder si ekstra-utbyting av tilsette. Det er nedslåande at Høyanger AP ikkje vil bruke kommunen si innkjøpar-makt til å krevje tariffavtale hjå leverandørar. 
SOGN OG FJORDANE HØGRE: Valnemnda sin innstilling opp mot fylkesårsmøtet 13/14 mars 2010Sjå nettsak hos Sogn og Fjordane Høgre Sogn og Fjordane Høgre skal ha fylkesårsmøte laurdag 13. og sundag 14. mars (Verv) (Namn) 
Kvinnepolitisk fylkeskontakt Olin Johanne Henden, Gloppen (attval) 1. varamedlem til fylkesstyret Einar Inge Målsnes, Balestrand (attval) 2 revisorar Bjarte Isak Husevåg, Førde (attval) og Oddveig Birkeland, Førde (attval) Fem utsendingar til landsmøtet Fem varautsendingar til landsmøtet Desse vert utsendingar uansett til Landsmøtet i kraft av verv – 7 – 9 mai, Oslo: Desse personane er ikkje på val Medlemmene av valnemnda har vore: 
 Solnedgang Trolleskjæret
Den norske skule før og no.Dersom vi går tilbake til femtiåra hadde eg som 14åring følgjande val: 1. Framhaldsskule Neste steg var vidaregåande utdanning: 1. Yrkesskule Tenkjer vi oss en konfirmantklasse på 50talet, så var normalfordeling av evner de same som i dag. Dvs at !/3 del streva med teoretiske fag. 1/3 del har svært gode evner. Resten ligg på begge sider av en loddrett line. På den tida var det heilt vanleg å gå ut i arbeid etter folkeskulen (7år) særleg for dei som ikkje var skuleflinke, men og mange flinke tok seg arbeid. Dette kunne vere som fiskar,sjømann/kvinne, jordbruk,industri eller handel. Den gongen var det spesialskular for dei som var annsleis av en eller annen grunn. Alle som kan hugse attende til 50 åra, ser kva som har endra seg etter fleire reformar, som skulle bli til beste for ungdomen. Mykje er bra, men for mange er det nok mange vonde minner. Litt om då ungdomsskulen blei obligatorisk. 1. Det vart obligatorisk med ungdomsskule for alle 14 åringar. (Framleis hadde vi spesialskular) Korleis føler ein 14 åring dette, som av ulike grunnar, strever med teoretiske fag ? Berre det å må sitje i ro en skuletime kan for nokre vere vanskeleg oppgåve, særleg når lærestoffet går ut det andre øyret. Reformane sto etter kvart i kø både på ungdomsskulenivå og på vidaregåande. Spesialskulane vart etter kvart borte, og ungdom med ulike vanskar skulle bli integrerte i dei vanlige skulane. Slik eg ser det, har dette vore en fin tanke sett frå eit sosialistisk grunnsyn, men kva har dette ført til ? 1. Alle som “strevar” blir taparar i meir eller mindre grad. Har nokon eigentleg oversikt over kor mange elevar som føler seg som tapar og som fell ut av skulen ? No skal Kristin Halvorsen ordne opp ! Trur vi på at det hjelper med ris bak speilet slik skulestrukturen er i dag?? Kva meinar så eg som kjem med slike påstandar ? 1. Bygg om både grunnskule og vidaregåande skular med VAL for dei som ikkje maktar teorien. Dei må kunne gå vegen om praktiske modular med innlagd så mykje tilpassa teori som elevane toler. Det er ikkje så vanskeleg for en lærar med erfaring å finne ut dette – i tilleg får en hjelp frå PPT. Lukke til med snuoperasjonen ! Magne Solheim 
 Vi som bur på Bringeland kan starte mange fine skiturar frå stovedøra. Her er eg på vei til Gjøset via postveien. Vakkert og friskt i Guds frie natur! 
Annonse | |||||||||||
