Ver så snill, ta ansvar og vis omsyn til oss som er livredd for lause hundar.
For 2 veker sidan skjedde det igjen, ein laus hund på sjølvstyr. Nesten oppe i Flugedalen såg eg ein hund eit stykke unna og eigaren endå lengre vekke, og det ante meg at hunden var laus. Eg stoppa opp i håp om å vekke minst mogeleg interesse, men hunden kom imot meg i raskt tempo. Utan å tenke klamra eg meg til eit tre i vegkanten, snudde ryggen til og opplevde at hunden hoppa oppover meg og nådde meg til skuldra. Meir veit eg ikkje før eigaren nådde fram og på ein eller annan måte, endeleg, fekk kontroll på hunden.
Hunden var stor og svart, og svarte hundar er det verste.
Eg fekk ein unnskyldning, men det hjelper så lite og det har heller ingen hensikt å seie at hunden er sååå snill.
Diverre så hender det altfor ofte at eg møter lause hundar, men dette er det verste eg har opplevd. Eg kan ikkje hugse sist eg har vore så vettskremd og gret resten av turen.
For kort tid tilbake på same vegen kom ein hund springande rundt ein sving utan at eigaren var å sjå, men då var eg heldigvis ikkje åleine.
Sjølv om det ikkje bandtvang på denne tida står det i Hundelova m.a.: ”…Hundeholderen skal også sørge for at hundeholdet ikke er til urimelig ulempe for folk…” og vidare ”…Hundeholderen skal søke å avverge at hunden eller hundeholdet skaper utrygghet for andre…”
Eg håpar med innlegget å nå flest mogeleg hundeigarar med bøn om å ta ansvar og vise omsyn til andre, eg veit det er fleire som har det som meg.
Eg har før vore skeptisk til å gå på tur åleine pga lause hundar, men no tør eg rett og slett ikkje. Og slik skal det ikkje vere, me som livredd hundar skal også kunne oppleve at ein tur i det fri er oppbyggande og ikkje det motsatte. Og det gjeld sjølvsagt ikkje berre i Flugedalen, men generelt der det er truleg at folk går tur.
Til slutt, takk til dykk som sørger for å ha hunden i band.

God Påske til alle. Og spesielt til hundeeigarar, la det bli ei fin Påske også for oss som er livredde lause hundar

Torveig Botnen
Førde

163 søkte læreplasser til industribedriftene når søknadsfristen gjekk ut 1 mars. I løpet av våren vil 80 av desse få tilbod om læreplass i ei av lærebedriftene som er knytt til PRO opplæringskontoret for prosess og mekanisk industri. Søkjarae fordeler seg på mange fagområder, kjemiprosess, produksjonsteknikk,CNC, kontorfag, industrimekanikar, sjå www.pro.sf.no for full oversikt.

000Paaske

Siste frist for å delta i vår påske quiz er måndag 05 april.

For å delta må du sende inn svara dine på e-post til ajdin.bahonjic@pro.sf.no

Den som har flest poeng vil få tilsendt ein iPhone 3G S 16Gb. I tillegg vert det sendt ut 10 trøstepremiar til dei 10 som har nest beste poengsum . Er det fleire som har same poengsum, vert det loddtrekning mellom dei .

Du kan også følge oss på facebookgruppa vår PRO opplæringskontoret, da må du legge deg inn som medlem der. Kanskje finn du nokre av svara der og.

Lærarar frå teknikk og industriell produksjon – TIP, og instruktører frå PRO bedrifter har vore på studietur til BASF. Studiebesøket er ein del av samarbeidet i forbindelse med utvekslingsavtalen PRO har med BASF.

10 år har lærlinger i PRO kunne deltatt på utveksling i ein månad hos den tyske industri giganten BASF. I år var to lærlinger frå Hydro i Høyanger, ein frå Hydro i Årdal og to frå Peterson i Trondheim med på utvekslinga. Dei har vore der i ein månad. Dei kom heim torsdag etter å ha vore på BASF i Ludwigshafen i heile mars.

FrPs kirkepolitiske talskvinne Bente Thorsen har lite til overs for at regjeringen tvangsplasserer den nye og tolvte biskopen i Den norske kirke til Trondheim.

Samme dag som Thorsen stilte spørsmål om saken i Stortingets spørretime, vedtok Arbeiderpartiet at de ville overkjøre Kirkens beslutning om at den tolvte biskopen, lederen av Kirkemøtet, skal holde til i Oslo.

- Jeg traff spikeren på hodet med mitt spørsmål. Samme dag jeg ville ha svar om regjeringen ville overkjøre kirkedemokratiet, bekreftet Arbeiderpartiet at de ville det, konstaterer Thorsen.

Kirken har lenge ønsket seg en tolvte biskop som skal lede Kirkemøtet og ha presesfunksjon. Kirken har selv ønsket at denne skal holde til i Oslo, siden det er i hovedstaden det meste av dens funksjon vil være.

Men Arbeiderpartiet og Sp har nå vedtatt at de vil tvinge den nye biskopen til Trondheim. Og SV har sagt at partiet vil følge sine regjeringskollegaer uansett hvilket alternativ de ville landet på.

- Jeg kan ikke forstå at regjeringen våger å overkjøre Kirken så rått og brutalt. Den er fullstendig på kollisjonskurs med det som var intensjonen med kirkeforliket i Stortinget, der alle partiene ble enige om et kompromiss som skal lede til en mer selvstyrt kirke, sier Thorsen.

- Det som skjer er udemokratisk og respektløst overfor folkekirken. Ved første anledning misbruker de rødgrønne sin makt til å trumfe gjennom at biskopenes leder skal tvinges til Trondheim fremfor å være knyttet til kirkens administrasjon i Oslo.

Fredag virket det likevel som Arbeiderpartiet har fått kalde føtter, og åpner nå – ifølge VG – for at den nye biskopen kan”bo på Hamar, i Aker, i Moss eller i Stjørdal, så lenge jobben blir gjort.”

- Jeg vet ikke min arme råd over hva denne regjeringen holder på med. Det råder det komplette bispekaos. Jeg er skamfull på vegne av Norge for hvordan kirken blir behandlet av den rødgrønne regjeringen, sier Bente Thorsen.

- Heia, Brekk!
Regjeringen vil fjerne de store lagrene med egg. Derfor øker de avgiften fra 70 øre til 1,10 kroner per kilo egg fra 1. april. – Årets aprilspøk, svarer FrPs Torgeir Trældal.

- Sliter vi med for mye egg på lager er svaret å redusere prisen før påske, ikke øke avgiften, er Trældals løsning.

Landbruksdepartementets nettsider forklarer saken slik: ”Markedssituasjonen for egg har vært vanskelig etter nyttår. Det er prognosert med et overskudd av egg på 2 100 tonn i 2010, samtidig som det lå 700 tonn på lager ved inngangen til 2010.”

Videre heter det: ”Omsetningsrådet har derfor godkjent ekstraordinære tiltak for å bedre markedssituasjonen. Med bakgrunn i de økte kostnadene til regulering blir omsetningsavgiften på egg satt opp fra 70 øre per kg til 1,10 kroner per kg fra 1. april.”

- Dette er virkelig årets aprilspøk. En uke før påsken, som er årets eggehøytid, økes avgiften på egg i stedet for at prisen reduseres. Forstå det, den som kan, sier Trædal.

- Problemet er at vi har en overregulert landbrukssektor som ikke tar hensyn til verken bonde eller forbruker. Bonden må få mulighet til å produsere så mye egg han vil, og selge dem for den prisen han vil. Først da blir det butikk av det som forbrukeren kan tjene på, sier Torgeir Trældal.

Norge som kunnskapsnasjon må vere i europeisk eliteserie innan høgare utdanning og forsking.

Kvifor er det nødvendig å vere tydleg på det perspektivet?

Jau, det er basert på forventningar om at ikkje berre nåverande, men også framtidig norsk offentleg velferdsproduksjon skal vere den fremste i verda både når det gjeld kvalitet og tilgjengelegheit for alle.

Dei forventningane er, og skal vere, ambisiøse.

Dette kobla til det faktum at norsk økonomi, som er svært petroleumsbasert og som med all sannsynlegheit vil holde eit høgt kostnadsnivå i oversiktleg framtid, tilseier at vi må vere i europisk toppsjikt i høgare utdanning og forsking.

Dersom me slår oss til ro og tenker som så at me har då så mykje peng i dette landet at det er ikkje så farleg om me senker litt på krava til kvalitet i skulen, slik som Høgre ivrar for i yrkesutdaninga, eller om me i all bedagelegheit synst at det er ok at utdaninga og forskinga ligg på middels nivå i forhold til resten av Europa, ja då er det stor fare for at det går utover innovasjonsevna i næringslivet, sysselsettinga, verdiskapinga og i neste omgang kvaliteten på dei offentlege velferdstenestene.

Det er dette som må vere perspektivet når me diskuterar denne saka.

Skal også framtidige generasjonar oppleve at petroleumsinntektene er med å sikre velferdssamfunnet så må dei forvaltast på ein måte som ikkje påføre oss den hollandske sjuka.
Kva skal me for eks med førsteklasses vegar viss pengebruken har radert ut industrien vår og dermed mykje av den framtidige verdiskapinga?

St. meld nr. 44 “Utdanningslinja” og St. meld nr 30 ”Klima for forsking”, synleggjer på ein god måte både kvifor det er avgjerande viktig med eit høgt internasjonalt nivå på høgare utdaning og forskinga og kva utfordringar vi står framføre for å nå dette målet.

Ap og regjeringa har tatt eit prisverdig oppgjer med høgresida sin næringsnøytrale næringspolitikk.

Regjeringa sin næringspolitikken tydleg innretta mot dei næringane og dei næringsklyngene der Norge i global samanheng har openbare fortrinn.

Eg vil her minna om Torgeir Reve som heilt korrekt har påpeikar at vi innanfor
-maritim/marin sektor
-energi
-petroleum
-fiskeri/ havbruk
-reiseliv
- og for eigen del legga til, lettmetal, har internasjonale næringsklynger som ligg heilt i front.

I motsetnad til høgresida meinar vi i Ap at dette er områder der vi må ha ein ekstra stor fokus. Desse næringsklyngene har større innovasjon, sterkare vekst, høgare produktivitet, og for oss som er opptatt av arbeidarrørsla, så er det hyggeleg å påpeike at her finn vi også ei høgare gjennomsnittleg lønn hos dei tilsette.

Skal me lykkast med denne næringspolitikken, så må også den næringsretta utdanings- og forskingspolitikken ha ei ei tydleg kobling mot dette perspektivet.

Deler av den forskinga som føregår i næringslivet er allereie i global eliteserie.
Eg vil her spesielt nemne Hydro sin forskingsavdeling i Årdal som ligg heilt i front når det gjeld både forsking og i neste omgang produksjon av miljøvenleg teknologi til aluminiumsindustrien. Her er Norge verdsleiande. På same måte må det regionale utviklingsarbeidet gå som hånd i hanske med forskinga.
Min konklusjon er at me har gode moglegheiter for å kunne hevde oss blant dei fremste i europeisk perspektiv, men då må me i større grad konsentrere oss om dei områdene der me har eit fortrinn.

Og me har gode moglegheiter til å lykkast fordi det hyggeleg er at 90% av alle forskarar som har levd, ja dei lever i dag.

Kunnskap og ikkje minst, læreevne er nå langt viktigare enn kapital, lønnsnivå og naturressursar for eit land sin verdiskaping og konkuranseevne.
Kunnskap er med andre ord det viktigaste verktøyet for å skape eit bedre samfunn.

Då er eg tilbake til der eg starta. Norsk forsking og kunnskapsproduksjon må så absolutt spela i europeisk eliteserie.

Tor Bremer
Stortingsrepresentant for Ap

Så er det sommer tid igjen, på søndag. kl. 02.00 klokken skal en time frem.

SV-logo medium

I regjeringserklæringa frå i haust vart Ap, Sp og SV samde om desse formuleringane: ”Regjeringen vil videreføre arbeidet med en betre arbeidsdeling mellom sykehus. Dette kan bety at enkelte sykehus skal gjøre andre oppgaver enn i dag, blant annet sett i sammenheng med samhandlingsreformen. I dette arbeidet legges det til grunn at dagens desentraliserte sykehustilbud skal opprettholdets. Dette vil blant annet sikre nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud, selv om slike tilbud ikke gis ved alle sykehus. Ingen lokalsykehus skal legges ned.” Sogn og Fjordane SV står fast på løfta frå regjeringserklæringa.

Sogn og Fjordane SV meiner derfor at styret i Helse Førde ikkje bør vedta nokon av dei tre modellane som er framlagde i denne høyringsrunden, men i staden velje ein fjerde veg. Ingen av dei tre modellane stettar krava til eit godt nok helsetenestetilbod for alle innbyggjarane. Strukturen vert ikkje solid og slitesterk nok for framtida og peikar heller ikkje i retning av føringane i samhandlingsreforma. Vi meiner heller ikkje at utgreiingane frå Helse Førde gjev godt nok grunnlag for å sjå på berre desse tre modellane.

Å avvikle sentralsjukehus i fylket vil sjølvsagt vere eit uaktuelt alternativ. Borna våre skal ikkje måtte reise til Bergen for å treffe ein øyre-nase-hals-spesialist eller at våre eldre må til Ålesund til augelækjar. Sentralsjukehuset er viktig både for lokalsjukehusa, sjukepleiehøgskulen og folket i fylket.

Sogn og Fjordane SV går inn for ein modell med eit sentralsjukehus og to lokalsjukehus. Innanfor denne strukturen lyt vi møte utfordringane med å stette dei økonomiske krava i helseføretaket. Lokalsjukehusa må som eit minimum ha indremedisinsk døgnavdeling med sengepost og røntgen- og laboratorietenester. I tillegg til Helse Førde sin sengepost skal kommunane bli invitert med i å utvikle det døgnbaserte tilbodet ved desse lokalsjukehusa. Vidare bør lokalsjukehusa ha tenestene som ligg i dei lokalmedisinske sentra i Helse Førde sin modell 1. Det er òg mogeleg å desentraliserte høgt spesialiserte tenester dersom ein har spesialkompetanse som gjer dette ynskjeleg.

Det vil uansett framover vere behov for helsetenester i sjiktet mellom kommunehelsetenesta og sentralsjukehustenester. Spesielt vil utfordringa i åra som kjem vere knytt til eit aukande tal eldre med samansette lidingar og livstilssjukdommar. Desse gruppene vil trenge sjukehustenester og kan med fordel få eit tilbod innanfor det nye lokalsjukehuset. Dersom dei ikkje får tilbod på lokalsjukehus i Lærdal og på Eid, vil dei måtte bruke lokalsjukehusfunksjonane ved sentralsjukehuset, noko som aukar transportkostnader, tal liggedøgn og truleg vil utløyse kapasitetsutviding og nye investeringsbehov ved sentralsjukehuset. Dette er ikkje rasjonelt eller i tråd med intensjonane i samhandlingsreforma. At Helse Førde har sengepost ved lokalsjukehusa vil vere eit viktig insitament for kommunane til å delta i samarbeid om interkommunale sengepostar og kunne bygge opp den halvannanlinjetenesta samhandlingsreforma føreset.

Samhandlingsreforma er per i dag ikkje endeleg handsama i Stortinget. Innhaldet i reforma vil i stor grad bli forma når eit endeleg vedtak skal implementerast. Omorganisering av lokalsjukehusfunksjonar bør ein unngå å gjere einsidig frå Helse Førde si side. Det må gjerast i nær dialog med kommunane når kommunane sine økonomiske rammer for samhandling er fastlagt.

Sogn og Fjordane SV